16. Ilargoahti-Ilargammen, Nesseby

Idrettslaget ILAR har sammen med Varanger Samiske museum merket og skiltet stien opp til Ilargammen. Langs stien finner du 12 skilt med samiske stedsnavn. Stien starter ved parkeringsplassen ovenfor travbanen i Nesseby ved Goikguopparjohka (tørrsoppelva), og går til ilargammen i Bergebydalen, ca. 1 times gange fra parkeringsplassen (4,4 km). Stien er tydelig og terrenget er slett, lettgått og tørt. Om sommeren går det an å gå med joggesko. Man må krysse et par bekker slik at om våren anbefales støvler. Løypa er mye brukt av lokalbefolkningen i alle aldre. 

Les mer: I 2004 bygget ILAR en gamme i Bergebydalen. Gammen ligger litt unna traktorveier og skutertraseer, like ved Tana-Varangerløypa. Den står åpen og er et hyggelig turmål eller stoppested sommer som vinter for folk som går på ski eller til fots. Gammen er en tradisjonell bealljegoahti/buesperregamme. Bærekonstruksjonen er laget av buede bjørkestammer og eller er det brukt bjørk (tre og never), torv og stein. Tidligere har det stått en rekke gammer i Bergebydalen.

Mange av disse kan man ennå se spor etter, som Tranegammen ca. 100 m fra Ilargammen. Bergebydalen har alltid vært et viktig område for lokalbefolkningen i Nesseby. Her har man høstet utmarksressurser som multebær, rype, fisk, trevirke, brensel, vinterfor til husdyra og sennagress. Området er fortsatt viktig i næringssammenheng, samt for rekreasjon, hytte- og friluftsliv. Dalføret er rikt på samiske stedsnavn som beskriver terreng, bruksområder, hvem som har brukt området og hva som har skjedd på stedet. Dalføret er rikt på kulturspor fra ulike tidsperioder, slik som gammeplasser, teltboplasser, utmarksslåtter, stier og veier.

Blant de mest tallrike og iøynefallende kulturminnetypene er dyregravene. Flere system med groper på rekke ligger på begge siden av elva langs store deler av dalen. Dyregravene har vært brukt under villreinfangsten og kan være flere tusen år gamle. De ble laget ved å grave dype groper som ble dekket til. For å sikre seg at rein falt ned i gropene ble de anlagt i rekker på tvers av reintråkkene, gjerne med tregjerder mellom gropene. Vegetasjonen i Bergebydalen består av bjørkeskog med en rik undervegetasjon med mange forskjellige arter urter, gress, starr, lyng m.m. Etter at husdyrhold (sau, ku) ble vanlig på 1600-tallet har området vært viktig som husdyrbeite. Ennå i dag er dalen viktig beiteland for sau, og også tamrein beiter i dalen.

Husdyrhold krevde at man skaffet vinterfor til dyra. Dette hentet man bl.a. i utmarka, på s.k. utmarksslåtter. Utmarksslåttene var naturenger ryddet for bjørk og vier. Utallige utmarksslåtter var i drift i Bergebydalen. Mange familier hadde sine slåtter i Suoidneguolba (=gress-sletta) vest for ILAR-gammen. Noen av slåttene var i bruk ennå på 1950-tallet, men nå holder de på å gro igjen.